Mens jeg reiste gjennom Asia hørte jeg på George Orwells “1984” på lydbok i NRK radio. En framtidsdystopisk roman der hovedpersonen lever under i et regime totalitært regime som overvåker alt. Glimrende fortellerstemme! Mens jeg hørte på reiste jeg gjennom flere stater og land som var alt fra proteksjonistiske og tradisjonalistiske til  totalitære og tyranniske. Her er noen av trekkene jeg kjente igjen fra “1984” med en Storebror som ser deg og det allestedsnærværende “Partiet:”

Tyrkia ser ned på deg med de store portrettene av Erdogan på bygningene.

Iran forteller deg at du er feil med sine kamfer-duftende islamske demagoger og moralpoliti.

Turkmenistan sier at alt er bedre enn før med sine skinnende hvite bygningsfasader, folketomme gater og politimenn med overdrevne hatter.

Tajikistans praktfulle hovedstad med koreograferte fontener og enorme monumenter forteller om en moderne storhetstid, men landets veier og landsbygd er fullstendig overlatt til seg selv.

Og I Kina lever en milliard vanlige mennesker tilsynelatende frie og trygge liv, men her er følelsen av at “Storebror ser deg” alltid til stede. Kameraer med ansiktsgjenkjennenende teknologi fanger opp hver brostein, blomsterkasse og bevegelse, og politiet er overalt, hyggelig og imøtekommende så lenge man deltar harmonisk i samfunnet. På metroen blir bagasjen screenet for eksplosiver før hver tur og vennlige høytalerstemmer minner om å stelle pent med offentlig infrastruktur. “Vi prøver å skape et harmonisk samfunn.”

Ingen steder er så dystopiske som i “1984,” men enkeltelementene i boka er tilstede over alt. Også i vesten hvor frykten for hva Kina er i ferd med å bli får oss til å strekke oss etter de samme tiltakene selv.