“Hvis du bare skal oppleve en provins i Kina, leste vi nylig, så opplev Yunnan!” Vi skulle egentlig ikke til Kina i det hele tatt, men har endt opp med å bli her i nesten en måned. Noe av grunnen til det er at Yunnan er et veldig spennende sted å reise.

Vår første stopp i Yunnan var i Shilin Stone Forest. En skog eller park med steinformasjoner. Vi gikk av toget sent på kvelden og fikk oss en lang og relativt billig taxitur. Vel fremme på et hotell i et boligområde hvor annenhvert hus var hotell eller homestay tok vi oss en dusj og la oss. Det var tydelig at vi var utenfor høysesongen for vi var hotellets eneste gjester, og de fleste andre hoteller var stengt.

Neste morgen ruslet vi de to kilometerne til parken med steinene.

Vi måtte betale nesten 300 kr for å komme inn i parken. Dyrt for nordmenn som er vant til at naturen er fri for alle, men vi kom snart til å skjønne hvorfor.

Inne i parken vandret vi mellom nyklipte plener og høye steinformasjoner. Det var som en velstelt hage.

Vi fant en plen å legge oss på. Her var det ingen andre, og været var varmt, så vi ble en stund.

Vi lengtet etter villere natur, så vi fulgte en sti opp mot toppen av en ås. Stien ble stadig dårligere, og til slutt var vi ikke på noen sti i det hele tatt. Det virker som at kinesiske turistområder er utbygd slik at 99% velger å holde seg i de tilrettelagte områdene, men at det likevel er mulig for de 1% mest eventyrlystne å bevege seg fritt. Etter en del krøttete busking fant vi toppen. Her fikk vi storslagen utsikt.

På vei ned igjen mistet vi både stien og retningen flere ganger. Til slutt kom vi tilbake til parken, men i motsatt ende.

Her var det et tamt rådyr, noen griser og kaniner som slapper av i nærheten av en gutt som spillte et mobilspill. Absurd.

Vi spiste lunsj for oss selv mens en og annen el-buss med turister kom forbi.

Etter lunsj gikk vi gjennom det som het “major stone forest.”

Dette var det imponerende området hvor det ble tydelig hva inngangspengene gikk til.

I de trange mellomrommene mellom tronende steinformasjoner har de bygd gangveier og trapper. Steinblokkene er hogget til og lagt for hånd, og det gjorde det mulig å utforske dette ellers utilgjengelige landskapet.

Da solen gikk ned dro vi ut av parken. Vi hørte technomusikk og fulgte lyden til parkens digre geologimuseum i en diger middelalder Borg i europeisk stil. Det var et event der, omhyggelig regissert av lokale kunstnere og ildsjeler. Vi skjønte ikke hva det var, men etter mye oversettelser frem og tilbake forstod vi at det var et digert spøkelseshus.

I det enorme museumet var det helt mørkt, og skumle karakterer gjemte seg og sprang fram for å skremme oss i forferdelige kostymer. Dette var årets Halloween-markering for oss.