På vandringen tok jeg bilder av dører. Flest gamle, men også noen andre. Dører jeg ønsket skulle bli åpnet og dører som alltid stod åpne:

OBS: ikke les videre hvis du ikke ønsker en ganske alvorlig og litt useriøs, lyrisk eller usammenhengende og metaforisk, muligens filosofisk, fortelling om dører.

Om dører som gjemte seg, og pyntet seg, med busker og blomster:

Each time you say “ok”, you change your reality’s perception. Don’t worry, you’ll be truly loved, even though you disagree!

Dør med brød

Kuer og fugler uten dører

Gamle fantastiske dører

Utilgjengelige steder som jeg burde besøkt for lenge siden:

Som blir verre og eklere å gå til for hver dag jeg venter. Spindelvevet blir tjukkere og tjukkere.

Dører som er for sent å gå gjennom:

Katter uten kattedører:

Gjengrodde

På gløtt

Favorittfarget dør

Favorittnummerert dør

Gammel, sta og vakker

Ikke en dør:

Dører som ikke er dører, men vinduer

(dører til himmelen om du vil)

Kjærlighetens dør

Døren til hjertet

Rett inn i glørne, best uten dør

Expect the unexpected

Lever fremdeles i håpet om å bli åpnet

Ikke dører, men portaler

Don’t stop walking ❤️

Til slutt

Og

Endelig

Er steder der jeg ikke trenger dører


Comments

2 responses to “Dører”

  1. Toril Vandbakk Avatar
    Toril Vandbakk

    Selvsagt leste jeg videre!
    Spennende med dører og de gir oss ganske mye å tenke på, filosofere over: lukkede, blokkerte, åpne, til å åpne, har vært åpne men blitt lukket, har vært lukket men har blitt åpnet……. og hva gjemmer seg på den andre siden når en går gjennom en dør? Vil døren stenge noe ute eller slippe noe inn?
    Jeg tenker videre på det du skrev om å pynte seg og gjemme seg. Kan det være det samme? Hmm
    Jeg tenker videre på dører jeg ikke har åpnet og som blir vanskeligere å åpne jo lenger jeg venter. Hmm
    Så var det de flotte portalene dannet av trær langs en sti, der var det nok lett å gå, bli lokket videre kanskje? Hva møter meg bak neste sving?

    Håper du fortsetter å ta fine dørbilder også videre på reisen.
    Klem fra din filosofiske mamma

    1. Marianne Avatar
      Marianne

      Jeg er glad du kunne være med på dør-filosoferingen min 😀 Ja, det var som å bli lokket framover og videre! Klem klem

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *