Kina er selve telandet og områdene i Yunnan var virkelig te- land! Byen Pu’er måtte vi til, bæreren av navnet til den kjente fermenterte teen. Back in the days (se forrige post) ble teen presset til slike runde fine “kaker” (bilde under) for transportens skyld. Under disse lange turene, og pågrunn av det fuktige og varme klimaet, skjedde det en naturlig fermentering av teen. Tydeligvis en suksess!

Jakten på den beste teen

Første tesmaking etter en rask nuddelfrokost i gata (nei ikke mr. Lee på pappboks, men den lokale frokosten er risnudler med grønnsaker eller kjøtt i en suppe med en god del chili, soyasaus, peanøtter og koriander. Nam!)

Vi kommuniserte gjennom ulike oversettelsesapper og forsøkte som best å tolke den middels presise oversettelsen for å forstå hverandre.

Sjekk fargeforskjellen! DU trodde kanskje te var te.

Det er det altså ikke 😀

Temuseum

Med vegger laget av… nydelig duftende te!

Tefotball

Marianne måtte tenke litt på de fotballglade elevene sine. Det ville nok vært svært en svært skuffende julegave.

Mye te blir plukket fra små trær, mer som busker. Men det finnes også eldgamle, tusenvis av år gamle tetrær. Også ville tetrær, og det appellerer uten tvil! Prisen stiger med alderen på treet, også med alderen på selve te-kaken.

Espen fant en blomst å kose med, og så gikk vi til temarkedet:

Andre tesmaking for dagen. Her er vi inne på markedet. Heldigvis kunne vi sammenligne teen med den vi smakte tidligere på dagen og var ikke helt tilfredse med den han kunne tilby.

Så vi gikk videre til vår tredje, lengste, hyggeligste og dyreste tesmaking! (Te-smakingen er gratis, men forble selvsagt ikke så gratis siden vi likte opptil flere av teene).

Det var allerede blitt langt på dag, og sulten begynte å melde seg. Heldigvis hadde te- vertene også litt frukt!

Te i mandarinskall, nam!

Til slutt fikk vi smake på “den beste teen”, altså te fra et tusen år gammelt tetre. Denne smakte faktisk aller best, og var ganske mye dyrere!

Hver av disse (til slutt 7 ulike!) teene serverte han om og om igjen til hver av oss fra søte små te- sett.

Butikkens toalett ble flittig brukt.

Takk til det søte paret som serverte oss så mye te! 🧡

Espen dro med seg en svimmel og sulten kvinne sammen med bæreposer tunge av te til første og beste restaurant. Så videre til toget med all bagasjen vår. Vi skulle til neste by, en times tid sørover, Xishuangbanna (prøv å uttale det du! Det gjorde vi og det uttales omtrent slik: ShisuangbannÆÆ).

Xishuangbanna

Xishuangbanan?

Hva skulle vi med kinesisk flott te uten noe fint å servere fra:

Ha det bra da Kina

Siste kvelden i Kina så vi julefilm mens vi pakket ned de varme klærne vi ikke trengte lengre og kiloer med te og te-utstyr.

Neste dag (og siste dag av visumet vårt!) dro vi til postkontoret og postet denne store esken. Den håper vi på skal komme trygt hjem til foreldrene til Marianne i Grytnesveien “sport og gamlehjem”. I tillegg postet vi en gavepakke til våre første haikevenner som takk etter alt vi fikk.

Alternativ bildetekst: Espens første skoledag.

Ha det bra Kina, Laotene venter!