Bangkok

Etter et par netter i Bangkok bar det sørover med buss. Vi fikk høre at dette var første dagen veien var åpen mellom Sør og Nord- Thailand etter en stor flom.

Spy og snorkel (ikke kombinert heldigvis)

Det startet med båtturen fra fastlandet over til Koh Tao som er kjent for vakker dykking. Havet var fremdeles urolig etter vindene og været, og det var skumtopper hele veien. Men båtturen startet inne i en elv og vi ante fred og ingen fare og satt oss på første rad på øverste dekk med flott utsikt og kameraet klart!

I elvemunningen på vei ut på havet støtte vi på store bølger som gjorde at vi (og tingene våre) ble klissvåte. Heldigvis var det varmt vær. Vi måtte holde oss hardt fast for ikke å bli slengt av setet. Å ha passasjerer på øverste dekk på denne turen ville ikke blitt godkjent av sjøfartsdirektoratet, Pappa (hilsen Marianne). Også begynte folk å spy. Noen hadde poser, andre over kanten av båten. Noen valgte riktig side av båten, andre ikke (…). Vi “holdt” oss, men kjente oss også bleke disse to timene. Har du sett the triangle of sadness? Vel, da skjønner du litt stemninga ombord. Det var en sær blanding av humor og tragedie.

Vi dro på tur til en øde strand:

Etter Koh Tao dro vi videre til Koh Phangan der vi endelig skulle lande litt, være i to uker på samme sted!!! Et sted som er kjent for “full moon parties”, heftige fester på stranda som tiltrekker seg tusener av folk for å feste natten gjennom. Øya er også kjent for en litt snillere (kanskje faktisk villere?) type festing, “conscious clubbing” med ecstatic dance og retreater av ulikt slag. Hit skulle vi!

Espen hadde feber dagen før, men han var ok nok til å reise til Koh Phangan. Vi stålsatte oss for neste båttur, men sjøen var mildere nå og alt så ut til å gå fint… Inntil vi hadde gått i land, leid oss scooter og var på vei til leiligheten vi skulle bo en ukes tid. Da måtte Marianne spy. Uten å gå i detaljer var Marianne do-sittende og spyende hele kvelden, og kvalm i mange dager. Espen lagde grønnsakssuppe og jobbet med geometri-appen sin mens Marianne kom seg og ble frisk til jul 😀🧡🎄 (en liten utrensing av 2024?)

Jul

Takk til Marc og Nadine (og Skippy) som tok oss inn i sitt hjem. Det var hyggelig å spise sammen, dele seremoniell kakao og en stund med dagbok- skriving om 2025. Vi ble kjent med øya litt gjennom deres øyne, og det er vi takknemlige for!

På julaften dro vi til det nærmeste tempelet som et alternativ til det tradisjonelle kirkebesøket. Nesten slik Espens familie gjør på formiddagen julaften. Så brukte vi resten av dagen til å lage mat sammen, til julemusikk, Espens nøttestek med deilig tilbehør og krydder ble en julemiddag sånn omtrent som hjemme. Vi forsøkte å gjøre en Thailandsk vri på maten og lagde en slags risengrynsgrøt med sticky rice, kokosmelk og kokossukker sånn omtrent som familien til Marianne lager den hjemme!

Mellom jul og nyttår måtte vi flytte en del på oss fordi det var fullt til randen på hoteller og andre overnattingssteder! Det gjorde vi med all bagasjen på en scooter. Interessant! En dag regnet det heftig hele dagen og vi fikk en innedag!

Godt nyttår!

Vi feiret nyttår på et stilig workshop/ yoga – sted med vegansk nyttårsmiddag, dans og bål, Marianne møtte igjen tilfeldigvis noen hun kjente, og så var 2025 plutselig her!

Takk for nå 2024 og Koh Phangan! Malaysia venter.