Etter fete dager i Kappadokia dro jeg videre.

Første busstur tok meg til distrikts hovedstaden på en time.

Deretter hoppet jeg på den andre bussen: 16 og en halv time til Van, helt øst i Tyrkia.

I Van gjør jeg en stor tabbe: Fordi det er umulig å ta ut penger i Iran, pga sanksjoner, må man ha med seg alle pengene man trenger inn i landet. Sjåføren i den tredje bussen, 1,5 time, forteller meg at det er minibanker for å ta ut dollar og euro på grensestasjonen.

Det er sent på kveld. Jeg er på grensa og finner ut at det ikke er minibank her. Og alle tyrkiske lirer er brukt opp. Har ikke penger til bussen!

Men denne kioskeieren gir meg penger til å komme meg tilbake med en fjerde buss, 1,5 timer tilbake til Van.

Ble skuffa da alle hoteller var fullbooka på bookingsidene, men en taxisjåfør hjalp meg å finne et hotell som ikke bruker bookingsider. Her spiser jeg en deilig middag på fortauet.

Dagen etter tar jeg ut Tyrkiske Lire.

Og veksler med amerikanske dollar.

Femte buss: 1,5 timer  tilbake til grensen. Gikk raskt gjennom grensestasjonen. (Kioskeieren fikk tilbake pengene sine!)

Det første som møter meg i Iran er forvirring. Å sette seg inn i det iranske pengesystemet er litt som å sette seg inn i gigabyte og gigabit, det er ekstremt store tall, og to forskjellige systemer, et offisielt: Rial og et muntlig Toman. Begge bruker svimlende summer, flaske vann koster 100000 Rial, og en taxitur koster 15 000 000 Toman, jeg skjønner ikke det, ingen kan engelsk og selv tallene er annerledes. Jeg ender med å betale 30 dollar tor en taxi til nærmeste by.

“Det var dyrt! Nå ble jeg lurt!” Tenkte jeg. Men taxituren varte i tre og en halv time. For prisen det koster sette seg i en taxi hjemme.

Vi kjørte fra grensa og helt til Tabriz. Jeg gikk inn på et hotell, men hadde ikke vekslet nok penger. De snakket heldigvis perfekt engelsk. Jeg gav en amerikansk hundrelapp og fikk igjen dette:

Hver bunt er 10 mill Rial! Til sammenligning kostet hotellet 10 mill for en natt.

I Tabriz fikk jeg en håndskrevet billett til den sjette bussen. Den tok 11 timer og kjørte meg til Teheran.

Utenfor bussen er det 40 grader pluss. Inne er det air-condition, men varmestrålingen utenfra gjør det nødvendig å holde gardina på plass under turen.

Til slutt tok jeg taxi til hostellet.

Hostellkatten