Det var utrolig mange flotte (og litt underlige?) kunstverk på husveggene langs veien.

Dagene gikk og jeg bevegde meg gjennom landskapet som kaltes “meseta”. Jeg møtte en nederlender som virkelig koste seg i dette landskapet. Kjennetegnet var at det var flatt. For meg var det vanskeligere å like dette, og jeg lengtet til fjellene i det fjerne.

Kroppen og bestemors sysaker

Hver dag fikk jeg god tid til å vurdere skovalget mitt. Hvorfor? Fordi jeg hadde gnagsår. Har du hatt gnagsår før? Det har ikke jeg! Så jeg trodde heller ikke at jeg kom til å få det. Men det gjorde jeg altså. I aller høyeste grad!

Det skriver seg et år siden kjære bestemor døde, og lite visste hun om at sysakene hennes skulle bli brukt til gnagsår. Jeg er ganske sikker på at hun ville likt at det kom til nytte. (Jeg har faktisk også sydd et par ting underveis!)

Og hva gjør man så med gnagsårene? Jo, syr med tråd og lar tråden være inne i gnagsåret (!!!) slik at blemma tørker ut og ikke fyller seg opp igjen med væske.

Også var det hoftene og skuldrene da… Mange benyttet seg av “donkey- express” som var at sekken ble sendt til neste overnattingssted. Dette føltes litt juks, men jeg ville gi ryggen en pause, så jeg prøvde det en dag! Jeg tenkte det ville føles som å fly av gårde, eller at jeg kanskje kunne løpe en del av strekningen? Det satt gnagsårene en stopper for. Men det gav likevel en følelse av frihet å gå med kun mobil, lommebok og en vannflaske en hel dag! Jeg valgte å gå med sekken resten av turen, det føltes som “en del av pakka” å bære tingene med seg. Sneglehuset mitt.

Andre ting jeg gjorde underveis:

Jeg spiste is og badet i et litt for kaldt kommunalt badebasseng:

Jeg besøkte mange kirker, og denne likte jeg spesielt godt:

Inne i en annen kirke fant jeg disse søte figurene:

Etter det flate landskapet som varte i mer eller mindre en uke, ble det endelig fjell, åser og mere skog! Etter mange høydemeter i regn, men i godt selskap, gikk jeg inn i denne kirken full av varmen fra stearinlys:

Jeg tok bilder av dører, døråpninger og vinduer underveis:

Jeg drakk av den berømte vinfontenen som står til fri disposisjon hver dag til pilegrimene:

Jeg gikk sammen med disse hyggelige damene en del av turen, Gail og Charlotte:

I tillegg til å lese ferdig Paulo Coelho’s Heksen fra Portobello, hørte jeg hans Pilegrimsreisen på lydbok. Den handler om at han går den samme Pilegrimsreisen selv, og det var gøy å gå i min favorittforfatters fotspor.

Jeg byttet over til denne og brukte smarttelefonen så lite som mulig:

Og det var d – i – g – g!

Og ikke minst nøt jeg å være så mye ute og i naturen, se solen og månen stå opp og gå ned: