Mot soloppgangen

To dager på Chios var veldig deilig. Fant et favoritt badested og tråkket meg rundt på den skranglete leiesykkelen.

Klesvasken tørka fort her!

Brådypt

Tror ikke jeg tok dette med vilje!

Favoritt-badestedet

Så dro jeg videre:

Sola i ferd med å stå opp over Tyrkia. Jeg sykler til ferja.

Her ser man så vidt byen Çesme – helt vest i Tyrkia, og en fergemann som vinker meg vekk fra kapteinens vindu så han kan se igjen.

Ferja er på størrelse med øybåtene i Oslofjorden, og tok meg fra Europa til Asia. Vi la til kai i Çesme. En liten ferieby for rike tyrkere. Fra Çesme tok jeg buss til Izmir.

Izmir bussterminal var den største jeg har sett! 140 perronger på to etasjer.

Så tok jeg en 8 timers buss til Ankara.

Bussen var ganske komfortabel og man hadde god plass, og av og til kom det forfriskninger på en tralle.

Folk man møter her er svært gjestfrie. Og gavmilde. Ikke før jeg hadde kjøpt en sandwich ble jeg invitert bak disken for å slå av en prat over en te.

Ankara! Hovedstaden. Her er det mye store bygninger av glass! Mye biler. Store avstander. Bussene er stort sett små og gamle. Metroen er bra. Ofte møter man President Erdogan med sitt litt autoritære vesen.

Til å begynne med likte jeg ikke Ankara. Jeg vet ikke om jeg noen gang var i sentrum. Eller om sentrum finnes. Jeg så i hvertfall aldri noen gammel og storslagen arkitektur, men etter en stund kom jeg over et distrikt med gammel tyrkisk arkitektur og en borg på toppen av en høyde.