Vi tok tog til Luang Prabang, den gamle hovedstaden i Laos. Byen er preget av fransk arkitektur og buddhistiske templer med slangeskulpturer.

Her var det også veldig mye vestlig turisme, og for første gang var det restauranter og cafeer som var lagd for vestlige turister.

Vi dro på yogatimer ved elvebredden, spiste god mat og leide en scooter for å komme oss rundt å se litt.

Midt i byen er det en høy ås. Vi fikk opp og så på utsikten, templer og Buddha-statuer.

Om morgenen går munkene ned fra klosteret for å få almisser. Det er daglig rituale som tar plass hver morgen. Vi kokte ris på hotellet, tok med en kjele ut på gaten og satt oss ned på fortauet. Sammen med turister og lokale som kanskje gjør dette hver dag. Etter en stund kom munkene forbi. Munkene har ikke lov til å ta noe til seg selv, så vi puttet ris oppi almissebollene til hver enkelt munk. Det hele foregikk i stillhet og var et vakkert og ydmykende rituale.

For å komme oss videre mot Thailand, tok vi en båt oppover Mekong-elva. Den brukte to dager.

Det var fint å se landsbyer, jungel og fjell fra båten mens vi snirklet oss oppover strykene. Da vi stoppet opp kom det landsbybarn klatrende på utsiden av båten.

Vi overnattet halveis – i bygden Pak Beng.

Neste dag dro vi videre:

Turen med “slow boat” ble et høydepunkt fra Laos. Vi gikk i land i Huay Xai på grensen til Thailand. Vi krysset dagen etter og tok bussen til Chiang Rai.