Det er nesten litt nostalgisk å sitte her i India, Agra, å tenke tilbake på starten av vandringseventyret mitt for over en måned siden. Første dagen vandret jeg over Pyrineene, veldig spent og klar! Denne dagen står ut som den vakreste av de 35 dagene jeg vandret!

Dagen var ekstremt varm, vakker, lang og bratt med sine 1260 høydemeter og 25 km.

Da jeg hadde gått halvveis, var føttene ganske trøtte allerede, for de første kilometerne var harde, bokstavelig talt asfalt, og veldig bratte. Jeg sa ha det bra til min første pilgrimvenn og gikk videre alene i ettermiddagssola. Jeg funderte på hvordan jeg kunne tilbringe natten ute i fjellene hvis ikke jeg orket å gå hele veien, og en del av meg hadde lyst til å gjøre det, oppleve natten her ute. Men de lange utsiktene, stadig flere hester, sola og menneskene jeg innimellom støtet på, førte meg videre og videre.

Mot kvelden skulle jeg gå ned igjen fra fjellene og da ble beina helt gele!

Jeg var ganske ferdig da jeg kom frem til Roncesvalles og det digre gamle klosteret som de fleste pilegrimer overnatter i. Så jeg tok visst ingen bilder her. Klokken 22:00 skulle alle være i seng, for da ble lyset skrudd av. Til min store fornøyelse og overraskelse ble vi vekket av fantastisk musikk om morgenen, et munkekor med mannsstemmer avspilt høyt. For en fantastisk start på turen!