Dag 31 – 35

Bukhara

Det føltes faktisk godt å se turister igjen. Det var mange av dem i Bukhara i Usbekistan. Kanskje for mange, for det var litt sånn stemning når turister prøver å oppleve noe autentisk, men er plaget av alle de andre turistene. Jeg fant ingen å snakke med. Begynte å bli litt ensomt.

Men bukhara er en utrolig vakker by. Den er et religiøst senter for spredningen av islam i Sentral-Asia siden 700-tallet. Den gangen fikk de penger for å komme i moskeen. Byen er full av gamle og vakre moskeer, madrazzaer og bazaarer, og de er godt ivaretatt gjennom tidene.Det er også en historisk Silkevei-handelsby, og de krydde av vakre tepper og fargerike silkeklær.

På en restaurant møtte jeg et svensk par som reiser rundt i Sentral-Asia sammen. Vi skravlet i en time eller to, og det var deilig å snakke norsk igjen.

Samarkand

En liten hendelse fra da jeg kom til Samarkand: Litt forfjamset etter å sove på bussen. I det jeg fikk sekken min spurte noen en eldre koreansk turist meg om jeg ville dele en taxi til sentrum. Jeg visste ikke hvor hostellet var, bare at det lå i sentrum, så jeg svarte ja. Midt under turen spurte jeg: Hvor er sentrum? Koreaneren tok frem kartet på mobilen og sa det er jo her! Det så faktisk ut som sentrum var et stykke i motsatt retning av der vi kjørte. Et spindelvev-møster som er tettest i midten. Jeg ante ikke hvor jeg skulle, jeg hadde ikke internett, så jeg hoppet av taxien, of begynte å gå mot midten av spindelvevet. men det var det bare boliger og kjøreskoler og bilstereo-butikker, og så begynte det å regne. Ikke før jeg fikk noen ungdommer til å dele WiFi med meg fikk jeg retningen. Etter en times gåtur i regnet, sulten og våt, sitter koreaneren like utenfor hostellet mitt og spurte om jeg ville ha vegetarpizza.

Samarkand er en større by med flere severdigheter som ligger litt unna hverandre. Byen er også et av de mest kjente handelssentrene langs Silkeveien, og et sted som gav opphav til mange vitenskapelige oppdagelser innen matematikk og astronomi under islams gyldne epoke.

Det mest spektakulære er de store madrassene dere ser under her:

Etter to dager i Samarkand tok jeg en taxi over til Tadjikistan-grensa.