Neste stopp på turist-motorveien var byen Shangri-La. Shangri-La er egentlig en sagnomsust og fiktiv by fra romanen Lost Horizons skrevet av James Hilton i 1933. Byen skulle være paradis på jord, og et sted mennesker er lykkelige og lever hundrevis av år. Han var inspirert av reiseliteratur fra Tibet og rundt.

I 2001 ble denne byen omdøpt til Shangri-La for å tiltrekke seg turister. Byen ligger ved en flodslette 3300 moh omgitt av høye fjell. Kulturen og etnisiteten her er for det meste tibetansk. Det viktigste tibetanske tempelet etter Lhasa ligger her, og strategien for å tiltrekke seg turister har virket, for det er fullt av turister her.

Vi gikk av bussen i gamlebyen i Shangri-La. Her kunne vi  titte rundt mens vi lette etter et sted å bo.

Arkitekturen her er annerledes. Ikke lenger de smilende takene.

Da vi stod og så forvirra ut hjalp disse oss med å finne hotellet. I nabohuset.

Endelig fremme! Hotellrom med badekar er digg etter en reisedag. Hoteller er – som nevnt tidligere – billige og har høy standard her!

Neste dag var det regn og kaldt, så vi tok en innedag.

Little Potala

Ganden Sumtsenling Monastery er det viktigste klosteret i Sør-Vest-Kina.

Selv om det blir kalt Little Potala er det ikke så lite. Potala Palace er det enorme klosteret i Lhasa i Tibet.

Oppe alle trappene er seks store templer. De er dedikert til ulike aspekter av buddhismen, Buddhaer og mesteren Je Tsongkhapa. Det var fantastiske malerier, skulpturer og tekstiler inne i templene, men forbudt å ta bilder.

180 grader rundt. Mange turister i folkedrakt. Ikke så mange munker.

Vi trakk oss litt unna, og gikk en tur i de flotte omgivelsene. Noen prøvde å fortelle oss at vi ikke kunne det fordi vi ville falle. Men vi holdt oss på beina hele dagen.

Disse vakre konene hadde også dratt opp i lia for å nyte kveldssola etter en overskyet og kald dag.

For å komme hjem igjen måtte vi stå i kø med hundrevis av kinesiske turister.

Fottur 1

Vi flyttet ut av den turistiske gamlebyen og inni et gjestehus i en liten bygd i utkanten av flodsletten. Gjestehuset hadde ikke varme annet enn et varmeteppe i senga, så det var bare 6 grader på rommet. Men de hadde noen pelskledde venner som var veldig glad i å få gjester:

Vi så noen stier på kartet og fant oss en fottur opp i fjellene. Men først møtte vi en gammel krok som ville ha oss til å gå tre runder rundt stupaen. Det gav en liten smak av det religiøse lansbylivet.

På veien gikk vi over et fjellpass på 3800 moh hvor regnet hadde falt som snø. Vi benyttet anledningen til å lage snømann.

På den andre siden var det mye treskjegg. De lokale kaller det også treskjegg, og akkurat som oss tar de det som et tegn på ren luft.

Etter rundturen gikk vi ned en annen vei. Her fikk vi god utsikt over flodsletta. Helt til høyre i bildet ser man en enorm stupa.

Nede møtte vi Reodor Felgen og fikk litt julestemning.

Fottur 2

Siden turen var så fin bestemte vi oss for å ta en til dagen etter. Vi våknet opp på det kalde hotellrommet og gikk ut i tåka. Oppe på vidda begynnte tåka å lette.

Dette ekteparet var på vei til seteren sin.

Tåka letter.

Marianne ante fred og ingen fare, og fotograferte et søtt føll da hun hørte galloperende lyder bak seg. Hun snudde seg og skjønte at lederoksen ikke var fornøyd. Enten fordi hun forstyrret flokken eller var det de røde buksene? Heldigvis nøyet oksen seg med å skremme vettet av henne og stoppet opp noen meter unna.

Den siste seteren.

Gjørmete stier.

Bratte stier.

Våte stier.

Dette var omtrent så høyt vi rakk. Hadde egentlig planer om å bestige følgende fjell, men det ble for sent.

Mye hotellrom for penga

Etter to netter på hotel uten varme unnet vi oss litt billig luksus og tok inn på dette rare hotellrommet med badekar og fantastisk utsikt. Det kosta ca 600 kroner for en natt. Kina assa!

Utenfor gikk hestene og gresset: