Komplikasjoner på reisen.

Wow, Kina er forvirrende. Nesten ingen kan engelsk, jeg kan ikke lese kinesisk, folk er ikke like hjelpsomme som i Sentral-Asia, taxisjåfører kan ikke lese kinesisk (virker det som). Alle apper og tjenester fra Google, som søk og Gmail er blokkert, samt alle søkemotorer jeg vet om og mye mer. (Den kinesiske brannmur er ekte!) Det er vanskelig å finne fram selv, vanskelig å spørre folk og vanskelig å bruke internett til å finne fram.

Men i Tashkourgan finner jeg fram til K2 International Youth Hostel. Når jeg går rundt i byen her får jeg øye på det. Det er skrevet med latinske bokstaver på bygninge. Men der får jeg dårlige nyheter. Visumsøknaden til Pakistan er trukket ut for et intervju. Jeg må gjøre et intervju for å få søknaden innvilget. Jeg kan altså ikke reise til Pakistan selv om det bare er en busstur herfra før jeg har gjort intervjuet. Greit nok, men intervjuene må gjøres på et konsulat. Det nærmeste er i Chengdu, 8 timer med buss og 50 med tog unna, nesten tre døgn!

Mitt visum i Kina varer bare 5 dager, så jeg drar til den enorme politistasjonen i den lille byen for å søke om utvidelse av visumet mitt. Jeg må vente på offiseren, han er i møte – egentlig er det lett å høre at de spiller volleyball. Etter noen timer er det klart at Tashkourgan ikke har myndighet til å gi meg visum-utvidelse. Det har ikke Kashgar heller. Men i Chengdu – 2700km unna – kan de utvide det.

Jeg kommer ikke ut av Kina. Jeg må søke utsettelse uansett. Så jeg legger ut på langtur. Bussen til Kashgar går greit, men den 50 timer lange togturen, som det haster å få gjort før visumet utløper, er så fullbooket at det ikke finnes ledig sovekabin eller seteplass. Jeg må stå! Så jeg bestiller en ståplassen.

I Kina feirer de nasjonaldagen med en ukes ferie. Alle flytter på seg før denne ferien, og derfor er togene overfulle.

Veien til Kashgar går gjennom spektakulær natur, og jeg får bl.a. se sanddyner bre seg over fjellene.

I Kashgar tar jeg to taxier, første taxi til feil sted på grunn av forvirring, men kommer til slutt til et fantastisk hostel med spennende reisende og et kult atrium, men må desverre videre neste morgen.

Om bord i toget får jeg sitteplass det første døgnet, men så begynner setene å fylle seg opp. Jeg merker at sola går ned tidligere og står opp tidligere ettersom det bærer østover. I Tashkourgan gikk sola ned ca 21. Nå går den ned litt etter 18. Det sier litt om hvor langt jeg reiser. Jeg finner en plass på gulvet, setter meg på yogamatten jeg hadde i sekken og ler litt av tilstandene. Ler og rester på hodet og får samme tilbake av kineserne som deler gulvet med meg. Noen står og sover, noen ligger under setene, noen har vært smarte og har med bøtte å sitte på. Klokka er 4 på natta, og et par seter blir ledige da vi stopper i en by. jeg får sovet litt med pannen på bordet, men våkner snart igjen. Så, ved neste by blir toget fullt igjen og jeg må stå. Vi kjører gjennom skikkelig stereotype kina-byer, med tempeltak og greier. Fremme om seks timer, fremme om 2 timer, fremme om 20 minutter. Litt stolt av tålmodigheten min, men svaien i ryggen er øm av å stå, og jeg har hemoroider av å sitte i de harde setene.

Nå er jeg fremme i Chengu. Har bestemt meg for å unne meg litt billig luksus når jeg kommer frem. Føler jeg fortjener det nå.

Sov i tolv timer! Og fikk kjøpt en hemoridekrem som kurerte meg innen neste morgen.